Elgjakta er i gang for fullt, og jeg er ute så mye kroppen tillater det. For et par uker siden satt jeg igjen på post med rifla i fanget og samlet sjelefred. Posten var plassert med ryggen til en skogkledd ås, med 180 graders utsikt over en vei og åpen myr på andre siden av veien. Plutselig oppdaget jeg en bevegelse i sidesynet, og konkluderte raskt med at dette dyret var altfor lavt til å være elg. Forsiktig og veldig sakte snudde jeg hodet mot venstre, og der stod en gråbein midt på veien og stirret på meg. Antagelig oppdaget den meg ikke før jeg snudde hodet. Vi kikket nysgjerrig på hverandre en stund, så tok den et par prøvende skritt mot meg. Jeg rørte meg ikke, og den tok noen skritt til før den stanset og så på meg igjen. Til slutt konkluderte den med at det ikke var verdt å undersøke nærmere, så den forsvant inn i skogen opp åsen den var kommet fra. Da jeg skrittet opp etterpå kom jeg frem til at den var 20 meter fra posten. Helt utrolig opplevelse!
Fortsatt med høy puls fikk jeg etter noe vanskeligheter med lavt batteri på jaktradioen meldt fra til hundeføreren at vi hadde ulv i teig, og drevet ble avsluttet. Vel tilbake fikk jeg en haug med kontrollspørsmål slengt i fanget av de andre på laget. Var den stor? Hadde den krøll på halen? Var den gul i pelsen? Var jeg helt sikker på at det ikke var en hund? Og så videre. Kun én på laget klaget over at jeg ikke hadde skutt – jeg bor tross alt i ulvemotstandermekka. En av de eldre på laget spurte meg spøkefullt om det var jenta som hadde ropt ulv. Uansett en flott opplevelse. Man kan si hva man vil om ulvesaken – det er pene dyr å se på.
Forrige helg fikk jeg også action på post. Før ulveepisoden lurte jeg på om jeg ikke satt stille nok på post – noe ulven avkreftet for meg. Denne lørdagen kom det ku med kalv strykende forbi på 40 meters avstand. Dessverre beveget de seg fort, og selv om jeg selv syntes jeg var raskt oppe med rifla rakk jeg bare et halvt avtrekk. Jeg skal være 100% sikker på avtrekket før jeg tar livet av et dyr. Selv om ting fortsatt kan gå galt har jeg da i hvert fall gjort mitt for en human avlivning. Da blir det kanskje litt færre dyr som faller, men jeg kan ha ren samvittighet overfor meg selv. Fantastisk er det uansett å få to slike opplevelser på samme høst!
lyspunkt 