Fredag 22. februar i år(2019) ble jeg hentet inn på et legekontor i Hamar av ei dame med et trist smil. De hadde funnet brystkreft under venstre arm. Ingen lett melding å gi eller å få. Likevel – en av de første tankene som slo ned i meg var: Nå SKAL jeg ha G.I. Jane-fotoshoot! Jeg har spøkt med det siden jeg snauklipte meg i 2014 og ikke rakk å få tak i fotograf – at dersom jeg får kreft og mister håret, så skal jeg ta det igjen!
Den neste tanken var at nå må jeg fortelle far at jeg har fått brystkreft – bare litt over to år etter at mor døde.
Tiden mellom da og nå har vært fylt av slike kontraster, men det jeg sitter mest igjen med er all varmen og omtanken som jeg er så heldig å være omgitt av. Og ikke minst alle lyspunktene i den nye hverdagen, og som jeg opplever mye sterkere nå.
I denne bloggen vil jeg prøve å dekke informasjonsbehovet og svare på spørsmål jeg stadig får, samtidig som jeg vil fremheve disse lyspunktene.
lyspunkt 