Siste eksamen i dag, i geologi og jordlære. Sist hjemmeeksamen var jeg opplagt og følte det gikk helt greit, og hadde lagt dagens forventninger deretter. I dag fikk jeg virkelig kjenne på «kjemo-hjernen». Se for deg hjernen som fabrikk, og tankene som små arbeidere. I dag hadde omtrent 90 % av arbeiderne brukket foten og humpet rundt på krykker. Oppgaveteksten på eksamen måtte mates inn et sted mellom fem og ti ganger før den kom frem til fabrikkledelsen. Det krevdes dobbelt så mange arbeidere som normalt for å produsere en setning. I tolvtiden mente alle arbeiderne at de jobbet for hardt og streiket helt til de fikk innvilget en tre timers siesta. Ikke hadde de egen fagforening en gang…
På den lyse siden: Jeg fullførte, svarte på alle oppgavene og leverte innen fristen(Takk til Anders som hjalp med litteraturliste helt på tampen). Og dette var siste hjemmeeksamen. Så lenge jeg består(og det skal det så vidt jeg har forstått ikke veldig mye til) så er det bra nok. Men jeg skal innrømme at det sitter lengre inne enn jeg trodde å være fornøyd med minste mulige stå-karakter.
lyspunkt 