Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe særlig om behandlingen. Jeg har nå fått seks av totalt tolv taxol-kurer (cellegift). På grunn av bivirkninger som i verste fall kan bli permanente tar de ny vurdering fra gang til gang nå. Det er flere som har avsluttet taxol-behandlingen tidlig på grunn av nettopp dette. Bivirkningene det er snakk om er i hovedsak nevropati, som viser seg hos meg som hovne hender og føtter, nummenhet i hender og føtter og prikking i føttene. Hos meg blir dette verre jo mer aktiv jeg er. På dårlige dager holder det at jeg går eller står i en halv til en time, så kjennes det ut som jeg har gått på asfalt i mange timer. Noen ganger kvier jeg meg for å gå noe mer fordi det er ubehagelig.
Jeg blir også svært fort lemster(støl) i alle muskler. Etter tre timers blåbærplukking brukte jeg to minutter på å komme meg ut av senga neste dag. Dessverre har det ikke samme treningseffekt som stølheten skulle tilsi.
Før hver behandling tar jeg ranitidin og cetirizin – begge er så vidt jeg har forstått det allergimedisiner. Dette er for å dempe og/eller forebygge bivirkninger fra taxol. Jeg setter også på Embla-plaster – et plaster med et bedøvelsesmiddel. Da kjenner jeg ingenting når nåla settes i VAPen, og det gjør en utrolig stor forskjell! De første fire taxol-kurene fikk jeg også dexametason, men disse har jeg sluttet med nå.
I sommer ble et nytt legemiddel godkjent på Beslutningsforum: Perjeta. Det blir allerede brukt for brystkreftpasienter med uhelbredelig spredning, men i sommer ble det godkjent også for sånne som meg – HER2-positiv kreft med spredning til lymfeknutene. Da jeg tok dette opp med overlegen på tirsdag denne uka lovet han å kontakte Radiumhospitalet for å høre om dette kan være aktuelt for meg. Jeg har hørt om flere som har betalt dette av egen lomme før det ble godkjent, for det gir godt dokumentert effekt og har vært i bruk i andre skandinaviske land lenge.
Jeg føler meg fortsatt godt ivaretatt, og opplever at alle vil mitt beste. Ting har blitt mer rutine nå, men jeg blir tatt på alvor når jeg tar opp spørsmålene mine. All ære til helsevesenet!
lyspunkt 