Endelig er energien min tilbake! De siste ukene har jeg hatt både overskudd og energi, og humøret har vært på topp. Ikke bare for korte perioder om gangen, men vedvarende. Det er helt ubeskrivelig deilig! Flere ganger har jeg hatt høyt tempo, og fryktet at jeg skulle gå på en smell, men så har jeg sovet lenge dagen etter og våknet uthvilt med ny energi. Sånn har jeg ikke hatt det på så lenge jeg kan huske, og jeg nyter det til det fulle!
Når jeg setter meg ned og tenker etter kan jeg fortsatt ramse opp en lang liste med bivirkninger, medisiner, behandling og ettervirkninger av behandlingen. Her er noen av punktene jeg kommer på:
- Hevelse i hender og ømme føtter hver morgen når jeg står opp
- Tidvis dårlig søvn
- Hetetokter og defekt indre termostat
- Hevelse i venstre arm og hele underkroppen som jeg må bruke kompresjon, har gått opp en skostørrelse og minst en buksestørrelse(noe jeg fortsatt håper går over etter ett til to år)
- Hyperaktivt arrvev under venstre arm som begrenser bevegelse av og til
- Begrenset kapasitet i venstre arm som påvirker hvordan og hvor hardt jeg kan trene
- Sterkt redusert grepstyrke og ørlite grann nedsatt fintfølelse i hendene
- Total mangel på kondisjon og styrke(relativt, sett i forhold til tidligere)
- Nedsatt hjertefunksjon
- Tidvis ømme muskler
- Hemoroider
- Dysfunksjonelle slimhinner – overalt, som blant annet fører til rennende nese, diverse betennelsesreaksjoner i underlivet, og gjør at jeg må ta øyedråper opp til 6-8 ganger daglig
- Krøllete hud under venstre arm, som gjør at jeg må nappe eller bruke nesehårstrimmer for å barbere meg under armen
- Ødelagt brachialisnerve, som gjør at jeg er nummen i hele venstre triceps-område
- Ømhet i venstre brystregion etter strålingen, ømfindtlig for klemming
- Dårlig syn som gjør meg avhengig av progressive briller, og solbriller med styrke
- Tannkjøtt som har trukket seg ned ved nedre fortenner, som aldri vil gro tilbake igjen, men som har gitt meg særs gode vaner når det kommer til tannhygiene
- Medisiner som skal tas to ganger daglig, sprøyte hver fjerde uke og antistoffer hver tredje uke
- Krøllete hår som jeg ikke har noen som helst kontroll over, og som i beste fall ser morsomt ut(ikke at jeg anser dette som noe stort problem, men det er vanskelig å pynte seg på en måte som gjør at jeg synes det ser bra ut nå for tida)
- Fordøyelse på heisatur
- Spiser ikke lenger rå løk
- Dårligere neglkvalitet
- Kortere øyevipper enn før(håper også at disse kommer tilbake etter hvert)
- Totalforbud mot å bli solbrent, så må smøre meg med høy faktor i spesielt venstre del av overkroppen
Likevel er det ikke noe av dette som dominerer hverdagen min lenger. Når folk spør så svarer jeg at jeg har det bra, og jeg mener det virkelig! Så klart er det fortsatt skuffelser innimellom, som da jeg ikke klarte å holde tempoet til de andre mens jeg bar en sekk med utstyr på en bitteliten topptur i utdrikningslaget til Ane Thea, og jeg begynte å gråte i rørt frustrasjon da de andre kom for å hjelpe meg. Og etter siste økning av hjertemedisiner løp jeg plutselig 3000m ett og et halvt minutt saktere enn forrige måned. Heldigvis kom kroppen seg fort igjen, og jeg løp to minutter raskere i juli!
Med energien kommer også ambisjonene, og timeplanen begynner å nærme seg normalt aktivitetsnivå. Jeg merker også at det er mindre behov for denne bloggen, for informasjonsbehovet er ikke like stort nå som det går så mye bedre. Det ser jeg som utelukkende positivt! Jeg tenker å fortsette å skrive til jeg er ferdig med antistoffbehandlingen, og så ta en vurdering på om jeg skal fortsette eller ikke da. Det er fortsatt noen måneder igjen, avhengig av hvor mange utsettelser det blir med tanke på hjerteproblemene. Inntil videre fortsetter jeg å nyte min nye hverdag med overskudd!