Planer

For første gang på ett år kan jeg begynne å planlegge aktivitet fremover. Det siste året har vært sterkt preget av en vent-og-se-innstilling. Alt jeg ønsket å gjøre har kommet i annen rekke på prioriteringslisten; behandling og alt som hørte til har styrt livet mitt, og dermed også i stor grad Anders sitt. Han har vært helt utrolig tålmodig på den måten. Ferier har blitt utsatt fra dag til dag, før vi plutselig har kastet oss rundt og kjørt av gårde. Avtaler har blitt utsatt eller avlyst, oppgaver i hjemmet som jeg hadde tenkt å gjøre har ofte blitt stående.

Nå har jeg endelig begynt å tørre å forplikte meg igjen. I mars skal far og jeg på vår (nesten) årlige opera-tur, denne gangen på Tosca i Hamburg. Vi startet denne tradisjonen et halvt år etter at mor døde. Jeg hadde lenge hatt lyst til å dra på en skikkelig opera, og tenkte i november at både far og jeg hadde godt av å komme oss litt ut og gjøre noe sammen. Jeg truet ham med at jeg hadde tenkt å ta ham med en gang det neste året, og endte opp med å få billetter til Don Giovanni på La Scala i Milano i julegave. Året etter dro vi til Wien og så på Tryllefløyten.

Jeg planlegger også en skikkelig bursdagsfeiring. Siden 30-årsdagen ble tilbragt på sykehuset i fjor gikk jeg glipp av muligheten til en større feiring. Det tar jeg igjen i år, med dobbel grunn! Jeg har invitert til «30 + 1»-årslag fra 21-24. mai. Antageligvis blir det på Haukeliseter, den eneste DNT-hytta med stor nok kapasitet som er betjent og åpen på den tiden. Jeg skal feire på min egen måte. Ikke som en stor fest, men ved å samle så mange som mulig av alle de fine folka jeg har truffet i løpet av livet så langt på hyttetur en helg. Det handler for meg ikke så mye om å feire bursdagen min som å feire livet, sammen. Tilbringe tid sammen i avslappede former, få til noen felles turer, og prøve å samle folk til litt leker og et felles måltid lørdagen. Jeg har fortsatt ikke så mye overskudd at jeg tør å organisere veldig mye. Derfor blir det opp til hver enkelt å bestille mat og overnatting, og jeg kan fokusere på andre ting. På denne måten kan alle styre seg selv, komme og dra når de vil i løpet av helgen og kanskje ta med familie og andre som har lyst til å være med. Det er ingen aldersgrense, og selv om jeg kjenner flest folk rundt min egen alder er det nokså stort spenn på hvem jeg har invitert. Jeg har sendt ut invitasjon på Facebook, men står selvsagt i fare for å glemme viktige personer. Så om noen som leser her har lyst til å bli med er de herved hjertelig velkomne 🙂