Antibrakkesjuke

I dag har jeg laget ei liste over tiltak for å unngå «brakkesjuke». Jeg er stort sett alene hjemme, og Anders sitter fast i Nord-Norge inntil videre. Når jeg er pliktoppfyllende borger og holder meg unna alt som ikke er strengt tatt nødvendig er det fort gjort å sette seg fast i dårlig døgnrytme, tunge tanker og altfor mye pc og Netflix. Derfor tenkte jeg å være tidlig ute med forebyggende tiltak, og da jeg er et planleggingsmenneske med forkjærlighet for lister ble resultatet følgende:

• Trening hver dag. Dette er første pri, og jeg har klokketrua på trening som medisin mot nesten alt. Dager med dårlig motivasjon setter jeg på youtube-økter på storskjerm i stua, da trenger jeg bare å gjøre som instruktøren sier og blir sliten likevel.
• Håndarbeid – litt hver dag. Jeg har utallige prosjekter både med skinnfellsying, perling av Fuck Cancer-armbånd, dreiebenkprosjekter, lappeteknikk osv osv. Jeg mener at det er sunt å gjøre noe man ser resultater av, det får en til å føle seg nyttig og dermed verdifull.
• Ringe/chatte med noen hver dag. For å dekke sosiale behov og ikke bli innelukket eller sette meg fast i egne tanker.
• Minimum 20 minutter utendørs. Friluftsmennesker har gjennomsnittlig mye bedre psyke enn andre, jeg tror det har sammenheng med frisk luft. Det er også en fin måte å få kroppen litt i aktivitet på, enten ved å gå tur, gjøre hagearbeid eller finne på andre ting. For ikke å snakke om D-vitamintilskudd fra sola!
• Minst en husoppgave utenom det vanlige hver dag. Jeg har satt opp ei liste(som sagt – jeg liker lister!) over oppgaver som hadde vært fint å få gjort. På den måten bruker jeg min selvpålagte «karantene»(jeg drar tross alt i butikken og treffer venner av og til) til noe fornuftig, og jeg får mer ut av tiden tilbragt hjemme.
• Holde på døgnrytmen. Mennesker er vanedyr, og opprettholdelse av rutiner som døgnrytme, måltider og hygiene er med på å opprettholde mental balanse.

Ellers har jeg innsett at jeg er usedvanlig godt forberedt på denne perioden vi er inne i, med uforutsigbarhet, planer som må endres og kanselleres og hverdagen snudd litt på hodet. Jeg har jo ikke gjort annet enn å håndtere akkurat det det siste året. Forskjellen nå er at det ikke er formen min det er avhengig av, og det nyter jeg!