Koronakrøll

Etter et helt år med så godt som ingen smittetilfeller eller karantener på nærkontakter, familie og nære venner skjer plutselig alt på en gang. Jeg fikk første vaksinedose forrige onsdag, og slapp unna med litt vondt på stikkstedet i et par dager. Det tar omtrent en til to uker før vaksinen er effektiv, så jeg gledet meg til å senke skuldrene bittelitt for min egen del. Lørdag fikk derimot Anders en telefon om at en kollega hadde testet positivt, og han har nå havnet i karantene med dobbel testing. Og plutselig fikk Herdis tilbake positiv test i går. Foreløpig ingen med symptomer, og jeg satte meg selv i karantene fram til Anders fikk tilbake prøvesvar på sin første test. Den viste seg negativ i går. Vi sendte også umiddelbart melding til alle vi hadde vært i forbindelse med, både på jobb, behandling, og en utemiddag i helgen. Jeg måtte også ringe sykehuset, for jeg har både gynekologisk undersøkelse og ultralyd av hjertet på programmet denne uka. Heldigvis mente de at jeg kunne komme så lenge jeg hadde munnbind og Anders sin første test var negativ.

Så langt har vi virkelig sluppet billig unna, og det merker jeg i mye større grad nå som tiltakene kom mye tettere på. Munnbind, antibac og avstand har blitt en del av hverdagen. Men smittesporing og planlegging om hvordan man skal få til handleturer dersom man er i isolasjon bli noe helt annet.

Vaksineringen var en nokså positiv opplevelse. Jeg var innom totalt sju forskjellige mennesker som gjorde alt fra å holde oppe dørene, fylle ut skjema, krysse meg av på lister og sendte meg videre til neste stasjon. Og selvsagt en som satte vaksinen. I Elverum bruker de et nedlagt butikklokale, og det er laget et skikkelig samlebåndssystem med fire kø-systemer for vaksinering adskilt med anleggsgjerder dekket med hvitt stoff. Den dagen jeg var der var bare en av køene åpnet, så det virket særdeles overbemannet. At det var så mange stasjoner og mennesker hjelper kanskje heller ikke på at alt blir gjort riktig. Jeg endte i alle fall opp med å miste to av bokstavene i etternavnet mitt på det siste håndskrevne skjemaet, slik at jeg endte opp med å hete Idunn Strobel Munro Ass. Var imponert over at de fikk med seg begge mellomnavnene… Ellers gikk det veldig raskt siden det var så stille der, og halvtimen jeg måtte vente i etterkant gikk også nokså fort. I venteområdet hang det en mengde klokker på veggene mellom stolene man kunne følge med på. Enten var det veldig gjennomtenkt, eller så så det ut som noen hadde blitt veldig lei av å svare på spørsmål om hvor lenge man hadde igjen å vente.

Vi har det ellers veldig fint, i går snødde det hele dagen og jeg benyttet sjansen til å lage en toetasjers snølykt. Den hadde dessverre smeltet innen skumringen kom, men jeg syntes i alle fall det var gøy med litt mer snø. Ikke alle i husstanden som var helt enig der, men Anders er i alle fall veldig fornøyd med karantene og tid til å pusle med hagen. Han fikk også karantenekake i går, så lyspunktene er fortsatt mange her i huset.