Fredag fikk jeg min andre runde Zometa, den halvårlige medisinen jeg får intravenøst på kreftenheten på Hamar, som skal forebygge beinskjørhet. Sist gang slo den en skikkelig knockout på meg, og jeg ble sofaliggende i ei uke. Det var som å oppleve cellegift igjen, på sitt verste, og det tok tre måneder før jeg følte meg like bra som før jeg fikk den. Jeg gledet meg ikke spesielt til en ny runde, selv om jeg selvsagt håpet at det ikke ville bli like ille. Så langt har det gått over alle forventninger. Jeg har hatt en dag med ordentlig vond migrene, og ellers vært litt over gjennomsnittet vimsete. Kanskje litt mer sliten enn vanlig, og dagen etter behandling var humørsvingningene helt på styr. Likevel: I dag var jeg på jobb igjen, og igår var vi på skytebanen. Energi og overskudd er omtrent som før behandling, og jeg nyter hvert sekund av den gode følelsen av å bli overrasket i positiv forstand!
I dag fikk jeg også en telefon fra vaksinekontoret i Elverum, og er nå satt opp 7. april klokken 10:10 for første dose med Pfizer-vaksinen. Fastlegen hadde meldt meg inn som kategori 4b, som betyr at jeg blir så høyt prioritert som min aldersgruppe kan bli. Selv tenker jeg at jeg kanskje burde vært i kategori 7, men jeg klager ikke. Det er tross alt legens vurdering. Jeg er også veldig fornøyd med å få Pfizer-vaksinen, både på grunn av effektiviteten, men også fordi den har vært i bruk lenge og virker å være veldig trygg. I dag hørte jeg rykter om at de måtte kutte ut en del vaksinering i påsken i Bærum, og at folk var blitt forarget over å ha fått time satt opp i påskeuka fordi de skulle på hytta. Definisjonen på i-landsproblemer, og det gjør meg nesten flau over å være norsk. Vi er i en pandemi. Selv om vi har vært heldige i Norge så langt, betyr ikke det at vi skal ta lett på samfunnsansvaret vårt, det mener i alle fall jeg.
Med smittetallene som har økt kraftig også i Elverum i det siste har vi bestemt oss for å ta del i dugnaden og bli hjemme i påsken. Veldig trist å ikke se familien, men jeg håper å ta en forsinket påsketur når jeg har fått første vaksinedose og smittetallene går ned igjen. Jeg har uansett mye mer å glede meg over enn å være lei meg for.