I starten av januar var jeg til oppfølgingstime hos overlege/onkolog på Hamar. Som vanlig hadde jeg en lang liste spørsmål, og vi hadde ellers en hyggelig prat. Mens jeg var der tok jeg også blodprøver, og vi ble enige om at han skulle ringe meg dersom det var noe som måtte ses nærmere på. Noen timer senere durte det i lomma mens jeg satt på jobb, og telefonen viste et nummer jeg har begynt å kjenne igjen fra sykehuset. Før jeg rakk å bekymre meg noe videre kunne overlegen forklare meg at han bare ringte for å fortelle meg hvor gode prøvesvarene var. Jeg var innenfor referanseverdiene på samtlige punkter! Dette var første gang på over to og et halvt år! Riktignok er jeg bare så vidt innenfor normalen på immunforsvar, men fortsatt et signifikant hopp i riktig retning fra i høst. Beste nyheten jeg har fått på lenge!
Bare ei uke senere vanket det flere gode nyheter, denne gangen hos kardiologen. Her får jeg også tett oppfølging av en annen overlege, og han gav meg ENDELIG klarsignal på å kutte ned på hjertemedisinene! Hjertefunksjonen er omtrent den samme som for tre måneder siden(håpte på litt bedring), men hvis det holder seg stabilt også med lavere medisindoser håper jeg med hele meg at jeg kan bli kvitt medisinene helt etter hvert.
Hele høsten ble lang og med lite utvikling. Som når man på trening noen ganger opplever å være på den flate delen av ei trapp, og plutselig går det et stort trinn opp. Dette trinnet kom for meg over nyttår. Høsten var preget av dårlig søvn, lite fokus og manglende korttidshukommelse, ingen fremgang på 3000m og en filleforkjølelse nesten hele desember som aldri slapp helt taket i halsen. Etter nyttår har jeg endelig fått tilbake evnen til å lese ei side en gang i stedet for 15. Det er vanskelig å beskrive hvor stor forskjell dette gjør i hverdagen. Jeg har helt sluttet å ta med meg skitne tallerkener inn på badet eller kjøleskapet i stedet for oppvaskmaskinen. Jeg kan følge en samtale og huske hva jeg har sagt for 20 sekunder siden. Og jeg klarer å fullføre det jeg holder på med uten å begynne på fire andre ting samtidig fordi jeg glemmer hva jeg egentlig begynte med. For å nevne noe. Ikke minst har det mye å si på jobb! Jeg skal nå revidere en fagplan, noe som ville vært en svært krevende oppgave i høst. Nå er det kjempegøy, ikke bare fordi faget er spennende, men fordi jeg KAN!
lyspunkt 